Oksygenets vei gjennom det lille og store kretsløpet

Vi puster inn oksygen som går videre ned til lungene og ut i alveolene. Derfra går oksygenet ut gjennom kapillærene hvor det skjer en gassutveksling. Videre herfra blir oksygenet fraktet med det jernrike molekylet hemoglobin som befinner seg i de rødeblodcellene videre.

Nå går det oksygenrikeblodet inn i hjertets venstre forkammer via lungevenen og gjennom seilklaffene og inn i venstre hjertekammer. Dette er slutten på det lille kretsløpet. Nå går oksygenet ned i venstre hjertekammer og blir skutt opp gjennom lommeklaffene og ut i aorta. Dette er starten på det store kretsløpet. Nå skal oksygenet fraktes videre til alle kroppens celler, og dette skjer via en gassutveksling som skjer i kappelærene, deretter går oksygenet ut i alle cellene.

Dette blodet er nå O2 fattig og CO2 og cellene sender CO2 over i blodet. Nå er blodet oksygenfattig. Blodet skal nå tilbake til hjertets høyre forkammer via øvre og nedre hulevene. Disse frakter det O2 fattige blodet inn til hjertets høyre forkammer. Dette er slutten på det store kretsløpet. Nå går blodet videre ned i høyre hjertekammer hvor det blir fraktet ned gjennom seilklaffene  med lungearterien videre til lungene.

Respirasjonsorganet

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:

Ordet respirasjon det betyr pust. Grunnen til at vi puster er for å kunne få nok oksygen til cellene i kroppen, og dermed også kvitte oss med karbondioksid.
Når vi puster har det i oppgave å sende oksygen til blodet, slik at vi kan kvitte oss med karbondioksiden(CO2) ved hjelp av nok oksygen (O2)


Hvordan vi puster går på at vi puster inn O2 = oksygen, lungene og lungeblærene av O2 gassen og frakter den deretter gjennom den tynneveggen som ligger rundt lungeblærene og ut i blodårene. Her er det blodårenes oppgave og frakte O2 gassen med videre ti hjertet som pumper O2 gassen videre ut i cellene hvor det skjer en forbrenning. Nå er gassen gjort om til CO2 = karbondioksid og er på vei gjennom den delen av blodet som er O2 fattig.  Videre fortsetter CO2 gassen videre i blodet tilbake til hjertet hvor det pumpes tilbake til lungene. Hvor den går gjennom lungene og vi puster ut CO2 gassene.


Når vi puster inn går mellomgulvet ned og lungene fylles med luft og brystkassen hever seg. Grunnen til at mellomgulvet går ned når vi puster inn er for å gi plass til at lungene skal fylles med luft. Når du puster inn er det rundt 80% av den lufta du trekker inn er nitrogen mens de resterende 20% er oksygen. Mens når vi puster ut går mellomgulvet opp og hjelper til med å presse lufen ut av lungene. Når vi puster ut senker brystkassen seg igjen. Den luft vi puster ut inneholder 80% nitrogen, 16% oksygen od de resterende 4% karbondioksid.

Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene:

Luftveiene starter med  nesa og nesehule, dette er den første delen av luftveiene lufta passerer. Det som skjer i nesa og nesehulen er at her blir lufta fuktet, renset og varmet opp. Nesa og nesehulen er dekket av slimhinne med veldig små flimmerhår. Det er disse flimmerhårene som tar til seg støv og skitt, slik at lufta er rein når den går videre. Munn og munnhulen er også en del av luftveiene, når du puter inn med munnen blir ikke lufta fuktet, renset og varmet opp, sånn som det blir i nesa. Det neste steget hvor lufta passerer det er svelget og strupen. I selget er det åpningen fra munn og nese går sammen og dette er grunnen til at vi kan puste inn luft med både munn og nese. Dersom vi puster mellom munn blir ikke luften fuktet, renset eller varmet opp dette skjer bare om vi puster med nesa. Det er i strupen luftrøret og spiserøret skilles, og for at vi ikke skal få mat ned i luftrøret ligger det et strupelokk som er en hjelp i form av et lokk slik at det ikke skal komme store mengder med mat ned i luftrøret.

 Så går turen for lufta videre til luftrøret og luftrørsgreinene. Luftrøret består av mange bruskringer som har en form som små hestesko, da sies det ofte at luftrøret er bygd opp av mange hesteskoformede bruskringer. Videre nedover deles luftrøret inn i to luftrørsgreiner, dette er venstre og høyre hovedluftrørsgrein. Derfra går det en hovedbronkie inn i begge lungene. I lungene igjen deles hovedbronkien inn i mange mindre og tynnere luftrørsgreiner (bronkier). Bronkiene eller luftrørsgreinene består av en slimhinne som heletiden dannes slim og fraktes videre til svelget ved hjelp av flimmerhårene. Dette går fortere dersom vi hoster, da kan dette komme på grunn av støv som irriterer, slik at vi starter å hoste. Videre fra luftrøret og luftrørsgreinene går lufta videre ned til lungeblærene og lungene. Når bronkiene ( luftrørsgreinene) kommer på det tynneste ender de i små lungeblærer også kaldt alveoler. Det som regnes som lungen er alle disse alveolene som sitter ytterst på alle de små bronkiene. Hver av lungene inneholder ca 300-400 milioner små lungeblærer/alveoler. Rundt alveolen ligger det en tynnhinne av kapillære, det er denne veggen som gjør at oksygenet kan komme ut i blodet og binde seg til de rødeblodcellene. Det samme skjer med karbindiokiden, kan gå gjennom kapitillær veggene og inn i alveolen og pustes ut.

Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene:

Det  som skjer her er at vi puste inn O2 ( oksygen) går mellomgulvet ned for å gjøe plass til lufta.Lungeblærene fylles med luft som går igjennom de tynne veggene rundt lungeblæren og ut i blodårene. I blodårene er det en inngang hvor det O2 fattige blodet går før det går inn i lungeblæren og erstattet med nye O2 gasser som så føres med blodårene gjennom det O2 rike blodet. Men den lufta vi puster inn biders seg til de røde blodcellene. Nå er det blodcellenes oppgave og frakte O2 videre til hjertet, som skal pumpe O2 gassen videre ut i kroppen, hvor det så sker en forbrenning det O2 gassen blir omgjort til CO2. Deretter fraktes CO2 tilbake til lungeblærene gjennom det O2 fattigeblodet, går igjennom kapillærveggene og inn i alveolene. Så pustes den ut, når vi puster ut går mellomgulvet opp og presser lufta ut.

Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen

Cellene i kroppen vår er veldig avhengig av og få tilførsel av oksygen, om de ikke får oksygen så vil ikke cellene kunne fungere normalt og de mister også sin evne til å produsere energi. Denne energien er viktig for at cellene skal kunne fungere normalt.


Cellene kan ikke være lenge uten oksygen, og hjernecellene kan ikke være uten oksygen i mer en noen få minutter mens nyrecellene kan være uten oksygen i opp til 1 time. Om cellene ikke får det oksygenet det trenger så vil cellene dø, uansett det dør noen celler daglig, men dette er i mindre mengder som ikke blir skadelig. Hadde det blitt for lite oksygen og flere celler hadde dødd ville kroppen kommet ut av stand til å oppføre seg normalt. Cellene har et stort behov for oksygen for at kroppen og funksjonene i kroppen skal kunne fungere riktig. Når cellene blir uten oksygen for lenge kan dette føre til at du får varige skader som varer livet ut.

Svar på læringsmålene

Gjøre rede for skjelettets oppgaver.

     Skjelettet har ulike oppgaver når det kommer til kroppen, de oppgavene skjelettet har er viktig for kroppen. Skjelettet har i oppgave og holde kroppen oppreist, beskytte de indre organene, produsere alle blodcellene i kroppen og skjelettet har også i oppgave og være et lager for kalsium. Bekknet beskytter kjønnsorganene og blære, mens ribbeina beskytter lungene og hjertet. Hodeskallen beskytter hjernen.

  Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler.

      Hele skjelettet består av rundt 200 knokler som alle har ulike fasonger. Knoklene som er i skjelettet deler også inn i rørknokler, flate knokler og uregelmessige knokler.

     

Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel.



Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen.

Et ekte ledd det er et ledd hvor bevegeligheten er stor, dette er fordi avstanden som er mellom leddene kalles leddspalte. De ekte ledden holdes sammen ved hjelp av leddkapsel og leddbånd. Det finnes ulike ekte ledd som hengselledd og kuleledd. Forskjellen på disse er at  hengselledd beveges akkurat som en dør mens kuleledd kan beveges i flere retninger.



uekte ledd er ledd hvor bevegeligheten er minimal eller nesten ingen, disse leddene holdes sammen ved hjelp av brusk eller bindevev. Grunnen til at det er liten eller ingen bevegelighet mellom knoklene i et uekte ledd er fordi knoklene ligger tettere en hva de gjør i de ekte leddene. I noen av de uekte leddene er det noe større bevegelse i enn forhold til de andre. Dette kommer ann på hvordan forbindelese det er mellom knoklene. Ribbein og brystbein har en bruskforbindelse, derfor er det litt bevegelse i disse ledden.

Gjør rede for musklenes oppgave.

Musklenes oppgave går på all bevegelse av kroppen som også da tar med seg alle de indre organene. Det vil si at det er muskelene som står for utførelsen av bevegelsene som kroppen gjør. Musklene består av vev som kan trekke seg sammen og det er på grunn av disse vevene at musklene kan utføre de bevegelsene den gjør. Musklenes oppgave er ikke bare å styre de bevegelsene vi selv kan kontrollere men også de bevegelsene som skjer på innsiden. Musklene hjelper også til med å holde kroppen i balanse, slik at du klarer å gå og sitte på en stol. Muskler er noe som bygges helt fra vi er små og da er det etterhvert flere muskelmekanismer som er inne som når du skal gå på do, dette kan være vanskelig i starten men etter en stud er lukkemekanismen inne og det går bra.

Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen.

Skjelettmuskler:

Det finnes rundt 600 skjelettmuskler, grunnen til at de kalles skjelettmuskler fordi de er festet til skjelettet. Når vi er i bevegelse er det skjelettmusklene vi bruker og vi bestemmer selv når vi vil bevege oss. Derfor sier vi at skjelettmuskelen er viljestyrt, det vil si at du styrer alle skjelettmusklene i kroppen din og når du beveger deg. Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener disse senene blir en forlengels av musklene og senen består av et bindevev som er kraftig men ikke elastiske. Det at de ikke er elastiske vil si at de ikke kan trekke seg sammen på den måten som muskelene kan. Senene er festen på den måten at når vi bøyer og strekker et ledd trekkes musklene sammen.

Glattmuskel:

Glattmuskelen er en muskulatur  finner du i alle de indre organene og blodåreveggen. Blodårene trekker seg sammen, dette er lett og se på hendene dine når det er kaldt ute for da skifte de farge til mer hvit aktig. Oppgaven til glattmuskulaturen i de indre organene er at de elter i magesekken, tømmer galle i tarmen eller transporterer urin fra nyre til urinblære. De fleste oppgavene glattmuskelen har blir gjort uten at vi tenker på det og derfor er dette en muskel som er ikke viljestyrt. Det vil si at du ikke kan styre det musklene gjør.

Hjertemuskel:

Hjertemuskelen er muskelvevet til hjertet og det finnes bare i hjerteveggen. Hjertemuskelen er bare en muskel, derfor finnes den bare i hjerteveggen. De sammentrekningene hjerte har pomper blod ut fra de hulrommene som er i hjertet og videre ut i pulsårene. Når hjertemusklene hviler fylles disse hulrommene opp igjen med  blod fra venene. Hjertemuskelen er en muskel som arbeider hele livet, og det er ikke en viljestyrt muskel. Fordi hjertet arbeider alene og du kan ikke styre hvordan det skal jobbe.

Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen.


 Muskler foran:

Muskler bak: